Kronikk: Om å sette pris på utslipp

Det er flott om folk ser seg tjent med en atferd som tar ned CO2-utslipp, uten at de nødvendigvis er opptatt av problemet.

I fremstillingen som følger har jeg ikke til hensikt å gi sofistikerte analyser eller eksakte tall. Hensikten er å belyse hvordan ulike tiltak kan tenkes å virke. Om folk ser seg tjent med en atferd som tar ned CO2-utslipp, uten at de nødvendigvis er opptatt av problemet, er det flott. Utsagnet at ingenting er så praktisk som god teori, gjelder med full tyngde her.

La det koste én krone å slippe ut én kilo CO2, uansett kilden for utslippet. Om vi for enkelhets skyld legger til grunn at hele avgiften veltes over på konsumenten, vil prisen på oksekjøtt stige med 40 kroner kiloen, på svinekjøtt med 8 kroner og på kylling med 4 kroner. Biff fremstår som relativ sett dyrere enn koteletter og kyllingbryst. Forbruket vris i retning av billigere svin og kylling, bort fra dyrere biff. Over tid vil dette bidra til mindre CO2-utslipp for gitt mengde kilo kjøtt konsumert i alt.

Kilde: Nettavisen